Lillesøster er attpåklatt, hu er ni år yngre enn meg og det er en hel verdens forskjell på hva vi har opplevd og vokst opp med. Bare tenk på data og internett som for henne er en selvfølge, men som for meg var noe voldsomt stort og spennende.
Da jeg gikk på barneskolen kom internett og vi skjønte ikke engang omfanget av den store wide werden! Jeg mener da med dette at internett var forbeholdt skolen, de færreste jeg kjente hadde internett hjemme! Da skrev vi særoppgaver på skolen og tok svart-hvittkopier av artikler om emnet fra Store Norske Leksikon. Data eller EDB som det het den gangen besto mest av å legge kabal, spille spill som hadde noe med å lære rettskriving og easytouch. Det var den gangen det tok ca et kvarter å koble seg til internett med modem og man fikk vondt i ørene av skrape- og pipelydene modemet laget. Internett kom på den tiden hvor telefonsystemet også ble lagt om slik av vi fikk 3 siffer før telefonnummeret vårt- retningsnummer. Ja, jeg er så gammel at jeg husker vi hadde 5 sifret telefonnummer!
Dette var tiden all min og min generasjons tilgang til musikk gikk gjennom radioen. Vi tok opp sangene vi likte på kassett og spilte da dette om og om igjen. Albin på P3 var programmet som rulet og her kunne vi ringe inn og ønske oss sanger, og så satt vi som limt til høytalerne i tre dager for å høre om ønskehilsenen og ønskesangen kom på lufta. Dette var tider! Å kjøpe musikk var uvanlig, i alle fall for meg. Da Absolut Music kom var det nesten oppstandelse- at det gikk an å få så mange bra sanger samlet på en kassett, og senere cd, var bare helt utrolig! Jeg fikk forresten min første cd sommeren til 8.klasse - altså i 1997. Det var Aqua med Aquarium. Slå den!
Det var også rundt disse tider vi fikk internett hjemme. Det eneste jeg husker at jeg brukte internett til på i denne perioden var å søke etter stoff til skoleoppgaver og så kom IRC eller mIRC som var et chatteverktøy. Det var helt utrolig, man kunne skrive med noen som satt et annet sted (vanligvis rett borte i gata)! Og formaningene fra mamma om at nå har du vært nok på internett, det blir så dyrt og jeg venter en telefon! Internett var nemlig på tellerskritt før samtidig som det var vanlig å ha kun en linje inn. Når jeg forteller dette til Lillesøster så himler hu med øynene å sier Herregud...
Mitt første møte med mobiltelefon var da pappa skaffet seg en Motorola ( type Murstein) i ca 1993. Det var sykt- man kunne prate i en telefon som ikka hadde ledning! Jeg fikk forøvrig min egen mobiltelefon i 1998/1999. Tror jeg var en av de første i klassen, og det var ikke særlig spennende for det var på en måte ingen å ringe eller sende meldinger til. Ikke at moblien min hadde så voldsomt mange finesser- tror jeg kunne ta i mot melding, men ikke sende. Mitt første kontantkort på kr 150 varte vel i et helt år. Grunnen til at jeg var så tidlig ute med mobil var at mamma og pappa flytta fra hverandre, og pappa gadd ikke å ha fasttelefon så derfor måtte jeg ha mobil for at han skulle få tak i meg når jeg var hos han.
Etter alt dette har det gått forferdelig fort. Jeg var meget oppdatert på det meste innen mobil, data og internett fra slutten av ungdomsskolen og fram til jeg var ferdig som student fra BI. Men nå føler jeg at det stadig kommer ting og duppeditter som jeg ikke har hørt om eller skjønner noe av. Men jeg må si at utviklingen fra 5 sifret fast-telefonnummer, til internett, til min første mobil, til ISDN, til bredbånd, til mp3, nedlasting av sanger og så videre og så videre- den er fantastisk og jeg synes det er kult at jeg har fått sett på fra første rad!
Grunnen til at jeg hadde lyst til å skrive om dette var da Lillesøster klarte å komme med en skikkelig brøler her om dagen! For all del- jeg er veldig glad i Lillesøster, men noen ganger tenker jeg at hennes liv og oppvekst har vært så annerledes og litt mer lettvint, at jeg føler hun har gått glipp av noe. For henne er internett, mp3, Ipod, mobiltelefon og tilgangen til alt dette helt selvfølgelig. Og da hun sa at bestefaren til en muslim i klassen var Iman (les; Aj-mæn, som i Ipod eller Iphone) da holdt jeg på å le meg i hjel. Mellom latterhikstene fikk jeg spurt hva hun mente med Aj-mæn- og da klarer hu å følge opp med at ja, han var internett-prest! AAAHAHAHA. Mamma stirret bare sjokkert mellom meg og Lillesøster, og Lillesøster skjønte ikke hva jeg lo av. Herregud, ja der ser man nivået på undervisningen i religion i skolen. Og det er jo kanskje greit å ha stavemåten på rett plass også ;)
